Tom Clancys the Division


Startskjermen i The Division
 

 

Utvikler: Ubisoft Massive

Ugtiver: Ubisoft

Platform: Microsoft Windows, Playstation 4, Xbox one

Sjanger: Tredjepersons skytespill

 

Tom Clancys The Division er en dyster skildring av hvordan en epidemi sprer seg i New York og konsekvensene det får. Black Friday er utgangspunktet til plottet i historien hvor "Green poison" viruset spres via dollarsedler, og spilleren har i oppgave å etterforske opphavet til dette viruset.

The Division starter med en veldig basisk og enkel modus hvor man designer karakteren sin. Det er ingen dybde i denne modusen og jeg opplever at man ender opp med en karakter man er sånn passe fornøyd med. De store forandringene man gjør på karakteren sin vil uansett være forskjellige klær man finner i løpet av spillets gang eller kjøper via Steam og Ubisoft sin Uplay, så selv om det er lett å lage like karakterer som mange andre så vil klærne gjøre den store forskjellen på folk i spillet. I løpet av den første timen vil man jobbe seg gjennom en tutorial, en veiledning, for å lære seg spillet. Her har Ubisoft gjort en "genistrek" mener jeg personlig, for spilleren skal registrere seg på en datamaskin for å kunne fortsette spillet. Denne datamskinen kan kun benyttes av en spiller om gangen, det betyr at det fort blir kaotisk og frustrerende når man ikke slipper til når andre karakterer står i veien. Spillere er heldigvis generelt tilpassningsdyktige og mange dannet en køordning slik at folk fikk seg registrert og kunne fortsette spillet.


Folk har stilt seg i kø for å registrere seg

Manhattan er et stort sted når man kun har føttene til å transportere seg med. Distanser på 800 meter virker fryktelig lange, og veiviseren, eller gps'n om man vil, er ikke den beste jeg har sett. Byen består av blokker og det er ikke alltid mulig å springe gjennom en bygning, og når veiviseren sier at det er 100 meter til neste mål eller oppdrag så kan man fort ende opp med å løpe 500 meter rundt blokkene. Heldigvis er det alltids noe som skjer mens man løper mellom oppdragene, man kan støte på vilkårlige fiender, sivile som trenger hjelp eller samle opp forskjellige "collectibles". Byen er også fryktelig vakker og detaljert selvom mange modeller av møbler, biler og andre ting er brukt mange ganger. Dette sammen med været som består av tåke, tett snødrev og klar sol skaper en god illusjon av et øde Manhattan.


Kartet over Manhattan

Oppdragene i spillet er noe variert, men jeg følte at de fort begynte å repetere seg selv. Det handler alltid om å skyte noen fiender, redde sivile ved å skyte mer fiender, redde forsyninger ved å skyte fiender, få kontroll på vannet til byen ved å skyte fiender, ja dere skjønner sikkert hvor jeg vil. Dette er essensen i spillet, og fiendene blir vanskeligere jo lengre inn i spillet man avanserer. Karakteren tilegner seg ferdigheter som kan tilpasses i mange varianter når man kommer høyt i level, og man kan dermed konfrontere fiendene på flere kreative måter. Utstyret og spesielt våpnene man får gjennom spillet er varierte og detaljerte med gode tilpasningsmuligheter, og det er alltid gøy å prøve ut nye våpen og slik lage seg nye måter å konfrontere fiender på. Fiendene man støter på virker å ha en relativt god kunstig intelligens, hvor de alltid vil prøve å utmanøvrere deg ved å snike seg rundt på sidene mens andre fiender oppholder deg. Det er ofte slik man møter sitt endelikt, av en fiende med flammekaster som klarte snike seg bak deg mens du satt i dekning og konsentrerte deg om noe helt annet.

 

The Division er et helt greit spill å spille alene, men man må like å skyte fiender. Mange fiender. Det vil fort bli ensformig alene og det er rett og slett ikke spesielt morsomt å spille det alene selv om man helt fint kan spille gjennom spillet alene. Tyngden til The Division er muligheten å samarbeide med 3 andre spillere, og det er her alt det morsomme ved The Division ligger. Oppdragene blir betydelig vanskeligere jo flere man spiller sammen og fiendene kommer i hopetall. Når man i tillegg velger å spille i vanskelig modus på historieoppdragene så har man utfordringene satt opp foran seg. Spillet blir veldig intenst og samarbeid og valg av ferdigheter er viktig for å komme seg gjennom de vanskelige partiene. Den absolutte perlen i spillet er Dark Zone områdene som er rene spiller-mot-spiller områder. Disse kan entres alene om man vil og nytes, men de er helt klart laget for de som liker og kan spille i grupper. I disse områdene treffer man på andre spillere og man kan etter eget ønske skyte ned hvem man ønsker, men da vil man bli merket som en "rogue agent" og være målskive for alle andre som befinner seg i Dark Zone. Hvorfor skulle man ønske skyte andre spillere? Tingene man finner i Dark Zone må sendes ut ved hjelp av et helikopter som heiser opp tingene. Helikoptret må tilkalles og mens man venter så blir man overøset av fiender og må beskytte området. Når helikoptret ankommer så er det kun plass til 4 ryggsekker som kan heises opp, men alle i Dark Zone kan løpe inn å hekte på sin ryggsekk. Da er det veldig irriterende når en liten gnager bare ligger å lurer når dere beskytter området, løper inn og stjeler seg en plass til sitt utstyr. Da er det lett å bli irritert og det klør i avtrekkerfingeren. Etter man når level 30 og spiller i Dark Zone så blir det veldig vanskelig å overleve, og hele opplegget med pvp virker å ha svakheter. Vi støtte stadig på spillere som hadde utstyr som tar veldig lang tid å skaffe seg, og andre spillere som brukte en spiller som Rogue-lokkemat mens 3 andre spillere lå i dekning og ventet. Dette skal ikke være mulig i The Division, ettersom alle på ett lag er rogue eller nøytral. Og de som ikke er i samme gruppe spiller på forskjellige servere. Spillet og systemet har noen avakheter som fort har blitt utnyttet av spillere som kom seg til slutten fortest. 


Blunder, Lost, Wolf og Shady patruljerer gatene i Manhattan.

 The Division er et kjempemorsomt spill ettersom jeg liker å spille sammen med andre og samarbeide, men det er repeterende og lite givende utenom å finne nytt utstyr og samle "collectibles" alene. Endgame har svakheter som behøver å ryddes opp i før det fungerer optimalt. Grafikken er meget vakker og spillet er polert med mange detaljer og lyden er meget god med stemningsfull bakgrunnsmusikk og våpen som leverer skikkelige pang som gjaller i gatene over Manhattan.

 

The Division får terningkast 5 hos meg 
#spillmagasinetreview

Én kommentar

Anders

23.03.2016 kl.22:05

Fin anmeldelse. Jeg har ikke gått til innkjøp av spillet, selv om de fleste av vennene mine har gjort det. Det jeg har sett har ikke fenget interessen min, så da har jeg heller ikke tatt meg bryet å sjekke det ut i praksis. Ser for meg at jeg like gjerne kan spillet Fallout, om jeg vil spille et "skyt og loot" spill.

Skriv en ny kommentar

Dr Madnar Petrovich

Dr Madnar Petrovich

35, Samnanger

Familiemann, friluftsmann, gründer og gamer. En kombinasjon som stort sett gjør hverdagen spennende og utfordrende.

Kategorier

Arkiv

hits